ARRANGEMENTER

9.12.2017
DIVA – kinoplakater med uforglemmelige filmstjerner

02.03.2017
Glimt av Utopia - en samling politisk kunst 1968-1978

10.12.2016
LUCE / LYS -italienske lamper fra luminator til Memphis

03.09.2016
Norwegian Modern Fair 2016

5.12.2015
Niels Pedersen Røhder - filmplakater

24.09.2015
100% NORWAY & NORWEGIAN ICONS

30.05.2015
NORDIC DESIGN FAIR 2015

24.05.2014
NORDIC DESIGN FAIR 2014

7.12.2013
NORWEGIAN MODERN 2

08/12/2012
NORWEGIAN MODERN - Utopia 10 years

13/11/2012
CINEMA part I

27.10.2011
UTOPIA POSTMODERN

03.02.2011
SVEN IVAR DYSTHE - Design 1960-1970

24.11.2009
MAGNE KVILSTAD - tilbakeblikk

25.11.2008
VERNER PANTON design 1953-93

04.12.2007
PLUS DESIGN 1958-78

11.11.2005
PJOLTER – bar i hjemmet 1930–1970

PLUS DESIGN 1958-78

Tirsdag 4.12.2007 åpner Utopia en juleutstilling med temaet ”Plus Design”, dette er en salgsutstilling som varer t.o.m. 15.12.2007.

Tid: følger butikkens åpningstider.

Adresse: Markveien 27, Oslo.
Vernissage tirsdag den 4. Desember kl 16.00 – 21.00.

Velkommen!
PLUS DESIGN 1958-78
Salgsutstilling av design fra PLUS-verkstedene i Fredrikstad


Brukskunstsenteret PLUS i Gamlebyen i Fredrikstad var i drift fra 1958 til 1978. På disse 20 årene utviklet det seg fra et senter for formgiving i den demokratiske skandinaviske designens ånd, til et verkstedsområde for individuelle kunsthåndverkere. Selv om samarbeidet PLUS hadde klare paraleller til Bauhaus verkstedene fra 1920-tallet, var det unikt i sin samtid og fikk også internasjonal oppmerksomhet. Fellesnevneren for PLUS gjennom hele denne perioden er arbeider preget av høy kvalitet og stort mangfold. Noe vi ønsker å vise med denne utstillingen.
Non-profit organisasjonen PLUS var realiseringen av drømmen til en enkelt person; Norway Designs sjef Per Tannum.
I pakt med den sosialdemokratiske tankegangen som preget Norden på 1950-tallet, der man satset på en boliginnredningsstil som utstrålte enkelhet i form og materialbruk, fikk han idéen om en egen brukskunstkoloni i Gamlebyen i Fredrikstad.
Hensikten med å samle en stor gruppe kunsthåndverkere og formgivere på ett sted var å fremme samarbeidet mellom tegner og industri, både med tanke på små håndverksbedrifter og større fabrikkproduksjon, og på denne måten få til bærekraft og å skape varer som prismessig var tilgjengelig for et større publikum.
På disse tyve årene fikk designerne på PLUS frem en mengde varer, alt fra tinnknapper og dørhåndtak til klesdesign og akebrett. Og en imponerende liste av formgivere og kunsthåndverkere var innom PLUS i disse årene.
Produktene som utenfor PLUS-kolonien ble solgt og markedsført av Norway Designs, fikk en egen logo. Denne ble utformet som et stilisert plusstegn av den eteblerte tegneren Hermann Bongard, og skulle også symbolisere de kvalitetene man fikk ved å kjøpe en vare fra kolonien. Produktene fra PLUS fikk i tillegg en felles signalemballasje som vekket internasjonal oppmerksomhet og opphavsmannen Roar Høyland fikk både den norske ID-prisen 1961 samt den europeiske ”Eurostar”-prisen for utformingen.
I 1960 ble Hermann Bongard ansatt som kunstnerisk leder for hele kolonien. Gjennom årene han var her hadde han som designer en finger med i det meste som foregikk i verkstedene. Han tilførte kolonien enda flere små nisjebedrifter og verksteder, blant annet kurvfletteriet som produserte alt fra små kurver til møbler flettet i peddik og manila. Et tredreieri og smijernssmie fikk han også etablert.
Sentralt i filosofien bak PLUS-verkstedene stod ønsket om en solid forankring til håndverksfagene og en nærhet til nasjonale tradisjoner.

Keramikkverkstedet
Keramikkverkstedet ble i oppstarten av PLUS drevet av Rolf Hansen, som også var konsulent for oppbyggingen av verkstedet. På dette tidspunket hadde han et etablert navn gjennom det da tiårige arbeidet med verkstedet Kongsberg Keramikk og brukskeramikken hans avspeilte dette. Rolf Hansen ble etterfulgt av keramikerparet Tone og Richard Duborgh, som drev verkstedet i en årrekke. På 1970-tallet var også Jorunn Bråten og Terje Westfoss involvert, men i tråd med kunsthåndverksopprøret som foregikk i disse årene, distanserte de seg til verkstedenes samlende profil, og konsentrerte seg om egen produksjon.

Glasshytten
Glasshytten var kanskje det lengstlevende verkstedet og ble også fra oppstarten i 1958 til 1970 ledet av Richard Duborgh. Produksjonen var preget av strømningene fra Scandinavian Design, med harmoniske ærlige former. PLUS-glasset var også basert på norsk 1700-1800-talls glassblåsetradisjon og kombinert med dette satset man på typiske moteartikler som askebegre og coctailglass.
Glasskunstneren Arne Jon Jutrem var en av de få formgiverne glasshytten samarbeidet med da han skulle få utført noen unike skulpturer til verdensutstillingen Expo i Montreal 1967. Benny Motzfeldt, som kanskje er det navnet vi i dag i størst grad forbinder med PLUS etterfulgte Duborgh som kunstnerisk leder av glasshytta. Sammen med sine faste glassblåsere, Henry Svendsrud og Jack Johansen la Motzfeldt i 1970-årene opp produksjonen slik at hun den ene uken laget unikaarbeider som hun signerte med BM og årstall, og den neste laget blåserne hennes seriemodeller som ble etset BM PLUS. Slik holdt de det gående til 1979 da hytta brant ned. Den ble så gjenoppbygd, men da etter at PLUS-ideen var gravlagt, og ble dermed ikke lenger en del av det opprinnelige brukskunstnerkolonien.

Sølvsmien
Erling Christoffersen var kunstnerisk leder for verkstedet som utførte sølvarbeider gjennom hele perioden og tegnet også etter hvert tinnarbeider for PLUS. Odvar Pettersen var fra 1961 produksjons sjef og tegnet også noen smykker for sølvsmien. Sølvsmien fikk en flying start da den med sine smykkedesign traff et nytt ungt publikum i 1950- og 60-årene, og dette skulle få frem to nye talenter. Anna Greta Eker kom fra Åland, og slo seg ned med eget verksted i tilknytning til PLUS i 1959. Hennes smykkeproduksjon var preget av nordiske strømninger og uvanlige materialkombinasjoner som sølv, tre og naturstein. Hun ble senere gift med Erling Christoffersen og ble værende i Fredrikstad til sin død. Tone Vigeland gikk sin lærlingeperiode ved PLUS i årene 1958-61 og tegnet på denne tiden noen smykkemodeller som siden har vært synonymt med PLUS; hennes banebrytende øreslynger. Idéen til disse var ikke helt ny, men Vigelands smykkedesign slo igjennom som barn av sin skandinaviske samtid. Tone Vigeland startet eget verksted i 1961, men fortsatte å tegne for sølvsmien til rundt 1970, da hun i følge med sine kunsthåndverkerkolleger forlot tittelen brukskunstner og konsentrerte seg om sine unike smykker.

Tekstiltrykkverkstedet og Vevstuen Tekstiltrykk er også et uttrykk mange forbinder med PLUS. Fra oppstarten i 1958 gikk Kari Fronth, Kirsti Østbø og Willy Seidelin sammen om driften av et stofftrykkeri, der de både tegnet modeller, laget trykkrammer og produserte metervare. Også andre brukskunstere ved PLUS, som Rolf Hansen, Hermann Bongard og Rolf Høyland bidro med tekstildesign til dette verkstedet. Etter hvert kom Gro Bergslien, som senere begynte som designer av glass for Hadeland Glassverk, Turid Holter og Gro Jessen inn i produksjonen av bekledningsstoffer.
Vevstuens oppgave var å fungere som modellverksted for de etablerte tekstilfabrikkene Gudbrandsdalen Uldvarefabrik og Seiersborg Tekstilfabrikk.
Veverskene som kom til PLUS var både etablerte og nye navn som Kjellaug Hølaas, Marianne Kastberg, Kari Bratsberg og Haldis Utne. I tillegg hadde tekstilkunstneren Grete Lein eget veveri.
Fra 1964 til -69 hadde Kirsti Skintveit studio ved vevstuen og lanserte i samarbeid med designeren Lena Folke Olsson og PLUS Fashion Studio de første moteplaggene fra kolonien. Også et motesamarbeid mellom PLUS og den da unge klesdesigneren Peer Spook ble til på denne tida.

Møbelverkstedet
Møbelverkstedet eller modellsnekkeriet er et eksempel på en større PLUS-bedrift som betjente flere tegnekontorer og fabrikker med å ferdigstille møbler av høy kvalitet. Den største samarbeidspartneren var Bruksbo Tegnekontor AS i Uranienborgveien i Oslo. Herfra ble en rekke kjente modeller sendt ut til bearbeiding hos PLUS, og de mest kjente var stolen Hunter og barskapet Times av Torbjørn Afdal.
Eksportrettighetene for disse møblene ble hos Bruksbo, men modellene ble markedsført med PLUS-logoen, et garantimerke for kvalitet lik det danske ”Danish Cabinetmakers Control”. Møbelverkstedet ferdigstilte også Hermann Bongards samarbeidsprosjekt med emaljefabrikken Catrineholm i Halden, i form av noen modulbaserte brikkebord med emaljert plate. Disse ble populære, og passet godt inn i samtidens fargemessige ”mix and match”-tankegang.

PLUS-design
PLUS-design beskjeftiget seg med produksjonen av plastartikler som ble tegnet av Richard Duborgh og Hermann Bongard. Dette resulterte i et samarbeid med blant andre Norsk Teknisk Porselen, NTP.
Akebrettet Speedbob, tegnet av Duborgh og produsert av småbedriften Plast og Form AS, Kråkerøy, havnet under mange juletrær på slutten av 1960-tallet.

1970-tallet markerte et skille i norsk brukskunst-tankegang. Og i denne overgangen ble ordet brukskunstner sett på som noe gammelmodig og borgerlig av kunsthåndverkere. Samtidig markerte dette slutten på en del av idealene som lå til grunn for etableringen av kolonien. Hos PLUS seiret kunsthåndverkerne, som fortsatte i mange år arbeidet i separate kunstneratelierer i Gamlebyen. Utover 1970-tallet foregikk det en omlegging som innebar en sterkere konsentrasjon omkring standardproduksjon, altså det serieproduserte kunsthåndverket. Det var derimot designdelen hos PLUS som skulle vise seg å bli for lite lønnsom til fortsatt drift. Selv om smykkesalget fortsatt var stor, ble det ikke tegnet mange nye seriemodeller i 1970-årene. Glasshyttas produksjon viste seg å være mest bærekraftig de siste årene PLUS eksisterte. I dag er glass og spesielt smykker fra PLUS igjen blitt populære samlerobjekter i tråd med internasjonal oppmerksomhet rundt Scandinavian Design. Med denne utstillingen ønsker vi også å rette søkelyset mot noen av de andre disiplinene fra dette unike kollektivet i norsk designhistorie;
– et PLUS for norsk formgiving!

Kilder:
BONYTT nr 6 1961
Bøe, Alf: Norsk / Norwegian Industrial Design, Oslo 1963
Johannessen, Wenche Anette: Brukskunstsenteret PLUS. Hovedfagsoppgave UiO 2000
Fredrikstad Museum: Organisasjonen PLUS. Ide-Kunsthåndverk-Skole, 1995












PRESS KIT
  Grafikk av Roar Høyland.
  Halssmykke design Erling Christoffersen.
  Brosje design Tone Vigeland
  Ring design Anna Greta Eker.
  Mansjettknapper fra Plus-katalogen.
  Mansjettknapper i sølv og emalje.
  Lysestake design Richard Duborgh.
  Brosje i sølv og tre design Anna Greta Eker.
  "Times" barskap/disk design Torbjørn Afdal.
  Unika vase design Benny Motzfeldt.
  Tekanne design Richard Duborgh.
  Sling" design Tone Vigeland.
  Glassgjenstander fra Plus-katalogen.
  Bordbrikker fra Plus-katalogen.